Livet mitt er meget coronatilpasset. Nesten helt uten tanke på corona. Skigardsgjerding foregår stort sett i hyttefelt som ligger brakk på denne tiden av året. Ofte jobber jeg alene. Og alltid utendørs. Stolpedriveren veier 14 kg og spettet 7 kg. Om jeg mot formodning møter mennesker i hverdagen har de aversjoner mot å berøre arbeidsverktøyet mitt. Det finnes jo ingen taster på det. Bare krav om kroppsarbeid.
Natta tilbringer jeg i annekset på setra. Trives best der. Noen ganger er det folk på nabosetra. Da ser jeg folk. Når de kjører forbi.
Tankene får løpe fritt på setra. Vi har nytt gjerde rundt buene her, men det gjerdet stopper ingen tanke.
For en uke siden var jeg i Oslo. Smittevern var plutselig noe jeg måtte forholde meg til. Det er mange år siden jeg sluttet å besøke eldre når jeg følte meg dårlig og regelmessig håndvask har jeg bedrevet i mange år. Kanskje mest fordi jeg ofte er skitten, men effekten er den samme. Denne delen med rene hender og hold deg unna folk når du hoster er lett å forstå. For en som foretrekker 1 km til naboene er 1 m også lett å overholde i hverdagen.
I Oslo var jeg på pub. Det var mye av poenget med turen. Vi skulle minnes en venn som døde alt for tidlig. Vi var flere kohorter. Noen var kollegaer, noen kom som par og alle var bevist på meteren. Jeg hadde anledning til større avstand og den anledningen benyttet jeg. Hørte jo uansett hva som ble sagt. Plutselig pirket en av de ansatte meg på ryggen. Jeg måtte trekke nærmere trynet på de jeg var med. Avstanden til bordet bak var under meteren.
Jeg er ingen ekspert på hverken damer eller virus, men litt mener jeg da å ha fått med meg. Covid 19 er dråpesmitte. Væske fra andres kropp er det skumle. 1 meter gir 80% beskyttelse sier ekspertene. Jeg forholder meg utelukkende til FHI. På puben valgte jeg 1,5 m avstand til munnene foran meg. Eventuelle dråper ville komme derfra. Jeg satt også litt bevist med ansiktet vendt ned eller mot siden. Kontaktflater bør holdes på et minimum. Grunnen til at den ansatte pirket meg på ryggen var manglende avstand til bordet bak. Det var mindre enn en meter. Sant nok. Jeg hadde ikke tenkt over at det kom noen til det bordet. Om jeg hadde tenkt over det så hadde jeg uansett blitt sittende. 1 meter er for dummies. Uten å påberope meg noen ekspertise rundt det motsatte kjønn våger jeg å påstå at jeg vet hvor de har hull som kan smitte. Ryggen og nakken er helt trygg. Skulle de finne det for godt å svette, så er likevel 30 cm god nok avstand. Det bekymrer meg langt mer at avstanden til munnene foran meg ble krympet ned til 1 meter.
1 meter er et veldig forenklet smittevern. Sikker avstand må jo bero på kraften dråpene kommer med og hvor tunge de er. Videre vil høydeforskjellen mellom avsender og mottaker bestemme mye. Spytter jeg fra verandaen min i 5. etasje, så er det dumt å gå under, selv om det er 10 ganger sikker avvstand ned.
I all elendigheten rundt pandemien er jeg mest bekymret den store mengden ekkokamre vi har utdannet. Ekkokamre var et nedsettende uttrykk på elever og lærere som gjorde det de fikk beskjed om uten å reflektere. Karakterene ble gode uten at de egentlig var i stand til å produsere noe som helst. De bare reproduserte. Nå står de og roper hold en meter. Ropet har en kraft som sprer dråpene deres både 2 og 3 meter. Mens en del andre sitter trygt. Rygg mot rygg.
Hold en meter, så slipper du å få dråper fra disse fresende ekkokamrene i ansiktet. Og for all del. Vask deg på hendene og hold deg hjemme om du føler deg syk.