Kategorier
Ukategorisert

Man of the match

Antall nye oppfinnelser i verden er forsvinnende lite. I en oversikt jeg så en gang mener jeg tallet var under 10. Alt annet var resultat av to eller flere eksisterende produkter som ble kombinert.

Så er det absolutt med dette blogginnlegget også. Tre kryssende tanker minnet meg om noe og gå grobunn for dette innlegget.

  1. Liverpool spilte kamp i går. En debutant ble kåret til man og the match. Onde tunger vil ha det til at nettopp statusen som debutant var utslagsgivende.  
  2. Jeg var hos frisøren i går.
  3. Bloggere skriver om kropp og utseende. Jeg har helt glemt den biten.

La oss starte med det siste. Jeg har kropp. Ganske mye faktisk. Sånn. Da var vi ferdige med kroppen. For denne gang.

Jeg var hos frisøren i går. Hadde dropp inn time klokken 21.40. Slikt går når opphavet er frisørdama. Jeg har alltid vært opptatt av å se ut. Så snart luggen kom ned i øynene slik at det ble vanskelig å se ut, løp jeg til mamma. Hun ordnet. Enkelte ulemper fører denne strategien med deg. Det er evigheter siden luggen har skjermet for noe som helst. Jeg ser alltid ut. Behovet for frisørtimer er borte. Håret i nakken og rundt ørene kommer aldri i veien for mitt utsyn.

I går skulle jeg rygge. Bruker alltid speil når jeg rygger. Midtspeilet var til ingen nytte. Til min fortvilelse oppdaget jag at håret på siden var så langt, og sto så rett ut at det dekket alt jeg så i midtspeilet. Koalabjørner er søte. Jeg er ikke likeså. Selv om sveisen minnet. Det ble time hos frisøren. Etter stjernekamp. Hva nå enn det er. Star Wars på norsk kanskje?

Det eneste jeg vet om stjernekamp er at Sandra ikke vant. Sandra var favoritten til frisøren. Jeg har aldri blitt klipt så fort før og ei heller har jeg blitt klipt uten saks. Takk til dommerne i stjernekamp for tidenes korteste sveis.

For mange år siden. Rettere sagt sist jeg var 18 kastet jeg bort mye tid på fotball. Til tider spilte jeg på tre lag. De seriøse kampene, altså de seniorkampene det sto A bak, hadde kåring av man of the match. Fotball er seriøse greier.

Hvordan kåringen foregikk vet jeg ikke sikkert, da jeg var opptatt med å spille, men jeg tror 5 utvalgte blant publikum skulle kåre den beste på laget. Kåringen skulle skje omtrent i det 85. minutt slik at speakeren kunne rope ut vinnerens navn i sluttminuttene.

Jeg husker vi hadde spilt en glimrende kamp mot en på forhånd forventet bedre motstander da mitt navn ble ropt opp som man of the match. Premien for anledning var en time på hårsenteret. Vanligvis gikk kåringen relativt rolig for seg med litt høflig klapping, men nå gikk publikum helt banas. Det var umulig å gå glipp av jubelen selv om fokuset fortsatt var på kampen.

Etter kampen måtte jeg bort å ta i mot prisen. Litt undrende. Mange hadde vært svært gode i denne kampen. Jeg hadde på ingen måte gjort meg bort, men dog. En enstemmig jury var ganske oppsiktsvekkende.

Min mor, altså den vanlige frisøren min, var til stede på kampen. Hun kunne senere fortelle om kåringen. Juryen slet med å bestemme seg. De hadde 6-7 gode kandidater. Diskusjonen gikk både høylydt og lenge. Flere hadde blandet seg inn med ujurydiske innspill. Stemmene spriket i alle retninger til en spurte speaker hva bestemannspremien var. Da han svarte frisørtime var plutselig diskusjonen slutt og jeg enstemmig stemt fram som man of the match.

Kan`ke bli vellykket blogger av noe slikt.  

Legg inn en kommentar