Nå har jeg bestilt meg billett til en lang reise. Hvor den ender og hva sluttprisen blir er jeg spent på. Slitsomt blir det helt sikkert, og kanskje kommer jeg ikke i mål.
Jeg skal kvitte meg med tidstyvene på telefonen, for å formulere det slik folk flest gjør. Som tidligere ansatt på et kollektiv som jobbet en del med avhengighet vil jeg formulere det mer direkte. Jeg skal prøve å kvitte meg med avhengighetene til internettet. Tanken har vært der lenge. Og symptomene også.
Internett går utover vennskap. Jeg blir depressiv. (Litt usikker på om det er skjermen eller alt folk skriver uten å tenke eller sjekke kilder som påvirker meg mest). Det går utover dagens gjøremål og hobbyer. I følge undersøkelser tar gjennomsnittsmennesket fram telefonen 150 ganger i døgnet. Det er mye. For en del år siden leste jeg en undersøkelse som sa at amerikanske barn kunne konsentrere seg i 7 minutter. Etter hvert oppdaget forskerne årsaken. Det var 7 minutter mellom reklamepausene på TV. Norske kontorfolk jobber visstnok 47 sekunder før de forstyrrer seg selv med f.eks. å sjekke telefonen, mail eller facebook. Jeg kjenner igjen mye av dette.
På slutten av forrige år planla jeg å legge bort smarttelefonen. Kjøpte batteri til klokken min og nytt gammelt kompaktkamera. Tenkte det var de viktigste delene av smarttelefonen. Dessverre er smarttelefonen designet for å overta livene våre. Boardingkort kommer der, bussbilletter kommer der, parkeringsavgifter betales der, all informasjon fra borettslaget er på app, søppeldeponier krever app, menyer er blitt QR-koder som må skannes, VIPPS er visst kjekt, førerkortet er på telefonen og mangt annet vi med fordel kan ha lett tilgjengelig.
Jeg vil forsøke noe meget vanskelig. Å gå fra avhengighet til moderat bruk er krevende. I starten sletter jeg facebook og søkemotorer på telefonen min. Det betyr at jeg har dem tilgjengelig på datamaskinen. Så får tiden vise om jeg prioriterer å komme meg til kontorplassen min forter enn jeg har anledning til, eller om tiden med meningsløs surring på nettet går ned. Ønsket er på ingen måte å kvitte meg totalt med datamaskinen. Jeg liker å skrive. Jeg liker å søke informasjon. E-post er kjekt i kommunikasjon med kunder og andre. Jeg liker å kommunisere med venner. Men de ekte vennene er nok der om det tar timer mellom svarene mine på sosiale medier.
Jeg ønsker meg selv en riktig god tur.