Publisert 23/02 2020, 20:23
I dag er det noe annet en skole som opptar meg. Synd å si det, men 40-årskrisen tok meg. Treg i oppfattelsen har jeg alltid vært, så det tok 5 år. Trodde egentlig jeg skulle slippe helt unna. I morgentidlig skal jeg på min tredje trening. På mindre enn en uke.
Egentlig er det vel et statussymbol for oss middelaldrene menn å være så aktive at menisken ryker? Jeg hopper fosser og padler juv. Terrengsykkel i boden har jeg også. De står ved siden av randoneeskiene. Eller står randoneeskiene i låven i Valdres? Er faktisk ikke sikker. Husker ikke når jeg så dem sist. Begynner å bli noen vintre siden.
Egentlig burde jeg fortelle en skikkelig tøff historie om turen som knertet menisken min, men… Jeg løftet fire skived av lastebilen. Tok skivedene under armen og rusla over plenen og bort til skigarden. Da jeg kom fram til skigarden haltet jeg. Siden har jeg haltet. Fordi jeg gikk over en plen. Blir flau over hele greia.
De første månedene etter skaden gikk jeg mye på plen. Forsøkte å reversere hele greia. Prøvd å tråkke på forskjellige måter og ha forskjellige vinkler i alle ledd, uten at det hjalp. 3, 4 eller 5 skived under armen gjorde heller ingen forskjell. Haltingen fortsatte.
Lege har jeg hørt kan være løsningen. Erfaring tilsier at det stemmer. Da jeg i min ungdom hektet skien borti bygdas nest tøffeste gutt i det han skulle passeres røk menisken. Det var et fall det fortsatt går gjetord om i bygda. Tur over plen er noe helt annet.
Legebesøket medførte MR. Noen uker etterpå fikk jeg en sms fra legen. Det ble ingen operasjon. Så kom det noen avsnitt på latin. Ønsket jeg vite mer anbefalte han å bestille time. Latin skjønner jeg ikke. Mer en ingenting ønsket jeg å vite. Det ble legetime og treningsprogram. Etter 3 til 6 mnd. trening skulle de ta stilling til operasjon. 40-årskrisen må altså vare i minst 3 mnd.
Etter noen måneder utsettelse ble fysioterapeut oppsøkt. Hun laget et treningsprogram. Øvelsene skulle gjennomføres sittende på en stol. Latterlig enkelt tenkte jeg. Jeg trente tross alt 30 timer i uka i 6 år. For lenge siden.
Treningsopplegget gikk greit. Akkurat som forventet. Nå to dager etter forrige trening psyker jeg meg opp til morgendagens treningsøkt. Musklene mine er som eieren trege i oppfattelsen. Stivheten tiltar fortsatt. Håper jeg er i stand til å sitte på stolen jeg skal trene på i morgen.
Trening er tungt. Bare kneet blir bra konverterer jeg til motorsykkel. Det er vel godkjent som medisin for 40-åringer?