Publisert 15/03 2020, 00:50
Sitter i helt selvbestemt karantene på rommet mitt i Oslo. Jeg velger å kalle det selvbestemt karantene, da det er nedtur å oppdage at hverdagslivet mitt i øyeblikket fyller karantenekravene. Kneet hindrer de lange turene. Mat for 5 dager kjøpte jeg før jeg gikk i karantene. Litt trist at det holdt med en bærepose. Er jo ikke nok til å inkluderes i idiotgruppen av hamstrere engang. Gruppetilhørighet er viktig. Håndvasken går lekende lett. Vasker meg før mat og etter toalettbesøk. I tillegg vasker jeg meg på hendene når jeg kommer inn i leiligheten. Det er jo mer enn karantenekravene.
Jeg fikk en melding om å holde meg unna fritidsboligen min i Sør-Aurdal. Ikke visste jeg at jeg var registrert med fritidsbolig der, men tror det må være mannskapsbrakken til firmaet de mener. Dit drar jeg bare når jeg må. Etter at psykologen ga meg to alternativer i 2013 har det vært slik. Bli i Valdres og ta livet ditt eller flytt, var alternativene hun kom med. Om jeg valgte rett har jeg lurt på mang en gang, men det ble flytting. Sør-Aurdal er nå et sted jeg har familie og et sted jeg jobber. Utover familie og folk på lønningslisten til firmaet er vel sjefen på Circle C den jeg snakker mest med. I og med at kneet hindrer meg i å jobbe var det lett å velge Oslo denne helgen.
Jeg er redd. Ikke på grunn av Coronaen. Den blir borte. Noen dør først, men på langt nær alle. Tror jeg. Kanskje går bedriften min konkurs uten at jeg mister nattesøvnen av den grunn. Det som gjør meg redd er å se hvordan mennesker kommuniserer på sosiale medier. De siste dagene har jeg tilbragt usedvanlig mye tid på nett. Til tider apatisk. Det sjokkerer meg hvor lett det er å kalle andre egoister, idioter og det som verre er. Tanker får tilsynelatende fritt utløp på tastaturet uten at de rekker en full runde inne i hodet først. Om det gjøres et forsøk på å sette seg inn i idiotene og egoistene sine tanker før posting, så skjules det usedvanlig godt.
Jeg lurer på om tre år med bygdeutviklingsprosjekt i Sør-Aurdal kan kompensere for den skaden kommunikasjonen fastboende har stått for mot hytteinnbyggerne i denne Coronahelgen. Jeg har fulgt informasjonen rundt Coronaviruset ganske tett. Mest av mangel av initiativ til å gjøre noe annet. Det er lett å skjønne at hytteeiere trekker mot hyttene. De oppfyller mange av rådene mot virusspredning på den måten. Spesielt de rådene det har vært fokusert på i Osloområdet.
Hold avstand til mennesker. Omgå bare egen familie.
Vask hendene nøye.
Du kan være ute, men unngå folk.
Unngå kollektivtransport om du kan.
Hold deg unna risikogrupper.
Hytta er et godt svar på utfordringene. For de som ikke er i karantene. Torsdag fikk jeg av en eller annen merkelig grunn tekstmelding fra Sør-Aurdal kommune. Merkelig fordi jeg ikke visste jeg var registrert med fritidsbolig der. Jeg las den mens jeg gikk. Altså litt overfladisk lesing. Der sto det at folk med karantene skulle holde seg borte fra hytta. Noen innlegg på facebook fikk meg til å lese meldingen på nytt. På tredje gjennomlesning gikk det opp for meg at alle med fritidsbolig i kommunen var uønsket. Trusselen kommunen hadde hengt på til slutt med ordene luftambulansen, også, karantene hadde ødelagt budskapet ved de raske gjennomlesningene.
Jeg har, trolig i motsetning til de fleste hytteeiere, tilgang på lokalavisen. I Valdres har det tydeligvis vært fokus på advarselen mot fritidsreiser som står i FHI sine råd. Først ved 18 tiden torsdag nådde det i noen særlig grad fram til meg i Oslo. Grunnen var facebookinnlegg med klaging på idioter som trosset pålegg lokalavisen hadde fokusert mye på og en sms en del hadde fått. I 2013 sendte jeg ut 2000 brev med utgangspunkt i det kommunale registeret for hytteeiere. Over 300 ble returnert grunnet feil adresse. Som Nils Arne Eggen sa i sin storhetstid: sms er forsøk på å gi en beskjed. Jeg har grublet litt på om jeg automatisk tenker på hyttetur som fritidsreise. Når jeg får tenkt meg om litt så gjør jeg det, men først i køen over fritidsreise var ting som å sykle rallarvegen, gå i Jotunheimen, dra med Kielferja, Stikke i alpintbakken osv.
I pedagogikken og samlivsterapi fokuseres det på avsenders ansvar for at et budskap når fram. I facebookinnlegg og avisartikler i Valdres er det enstemmig vedtak at mottaker av budskapet er egoister og idioter. Jeg blir redd når jeg leser slikt. Kanskje kan bygdeutviklingsprosjektet dreie seg om kommunikasjon?
For Sør-Aurdal sin fremtid er en tur over Tonsåsen skremmende. Innen en kilometer ligger restene av en treforedlingsbedrift og et opptreningssenter.
Det minner veldig om hjørnesteinsbedriftene i Sør-Aurdal. Bare at de på Tonsåsen ble borte. Ganske brått. 3600 hytter er den sikreste inntektskilden i kommunen. Det skremmer meg å se næringsdrivende med stay the fuck home logo på profilbildet sitt på facebook. Skal det stå please come back om noen uker? Det tas til orde for å stenge strømmen i hytteområder. Hva med folk som har vært på hytta i tre uker? Det finnes ingen smittevernsmessig god grunn for å sende dem til områder med smittefare. Tvert om. Folk med svekket immunforsvar har sannsynligvis langt større sjans til å overleve ved å isolere seg enn ved å havne på sykehus.
Jeg blir redd når legene presiserer at de kun har beredskap til fastboende. Hadde de lagt til at det kun gjelder i unntakstilstander, så hadde det vært en ting, men jeg sitter igjen med inntrykk av at det er slik 50 uker i året. Folk reposter disse innleggene. Som en fasit. Burde ingen korrekturlese å se hva som formidles? Vi i Valdres tar ingen høyde for hytteinnbyggerne våre.
Det blir ikke spennende å se hva som kommer ut av bygdeutviklingsprosjektet. Det blir mange møter. Fortsatt nedgang i folketall. Fortsatt enighet om utfordringer i å få tak i kvalifiserte ansatte. Fortsatt enighet om at noen andre, f.eks. kommunen må gjøre noe.
Jeg blir redd når jeg ser hvor lite mange tenker før de trykker på publiser. Vi skal leve sammen etter Coronaen også. Heldigvis har jeg bestemt meg for å bo i Oslo. Etter dette innlegget er nok alle broer til mange sør-aurdøler brent. Der postes jo mer enn det tenkes.
Et lite tips til slutt: Dere glemte CAPS LOCK. (Et annet alternativ er selvfølgelig å prøve med dialog)