Publisert 21/02 2020, 20:53
Jeg vil følge opp bloggen fra i går og komme med et eksempel på galskapen i å definere kunnskap som bestått utdanning eller kurs.
For å ha svømming med elever trengs en godkjenning. Det er bra. Godkjenningsprøven er like streng som den er dum. Det er dumt. For å bli godkjent må du vise at du kan svømme over hele bassenget, dukke ned på det dypeste og hente opp en dukke, ilandføre en person og gjennomføre livreddende førstehjelp. Godkjenningen gjelder kun basseng som er samme dybde eller grunnere og basseng på samme størrelse eller mindre. Så langt er alt greit. Problemet oppstår når dette kurset skal gjennomføres årlig og ingen annen kvalifikasjon teller.
Det finnes helt sikkert lærere som av diverse årsaker blir uegnet i bassenget i løpet av et år, men det er totalt ukjent for meg at disse da går til svømmehallen med barn. Lærere er ganske ansvarsbevisste mennesker, selv om politikere gang på gang demonstrerer manglende tillit til akkurat det. Svømmesertifiseringen kunne fint vært gjennomført hver andre eller tredje år.
Jeg for min del har gjennomført testen to ganger med 15 års mellomrom. Første gang strøk jeg, som den eneste av deltakerne. På to øvelser faktisk. Den ene var 25 meter ilandføring. Siden bassenget var 12,5 x 10 meter ilandførte jeg 7 meter og dro personen på land. Ser ingen grunn til å ta omveier når det står om liv. Ironisk nok fikk jeg ligge på ryggen 25 meter og svelge vann mange ganger i løpet av kurset. Resten av kursdeltakerne fikk panikk når de fikk vann i ansiktet og satte beina ned. De var fullstendig ubrukelige som partnere under ilandføringsøvelsen. Kan faktisk ikke huske noen annen gang jeg har vært i basseng med så mange dårlige svømmere.
Den andre øvelsen jeg strøk på var å hente dukke opp fra bunnen. Bassenget var 1.60 meter dypt. Vi fikk forbud mot å sette føttene i bunnen når vi skulle hente opp. Siden kravet er fullstendig idiotisk i redningssammenheng satte jeg føttene i bunnen og sparket fra. Takk gud for at damene jeg gikk på kurs med slapp å hente opp noen elever fra bunnen i løpet av skoleåret. Vranglæren kunne kostet liv. Redning i vann bør skje innen 180 sekunder.
Fra livets harde skole har jeg dykkersertifikat ned til 18 meter. Våtkortet mitt i Norges padleforbund sier jeg er instruktør i elvepadling. Jeg kan altså kurse folk til å padle i ganske vanskelige elver. Å arrangere sikkerhetsopplæringen som er på padleforbundet sin kursstige er innenfor sertifiseringen min. Firmaet mitt arrangerer juvvandring og rafting. I sommer gjennomførte vi Rescue 3 kurset for andre gang. Det er samme kurs som brannvesenet og norsk luftambulanse sine redningsmenn har. Kursene deres er bare noe enklere da forkunnskapen om elv er betraktelig lavere. Dette er vel grunnen til at jeg er headhuntet til to søk i Begna.
Nå er det slett ikke viktig for meg personlig å bli godkjent svømmelærer. Klor er noe dritt og svømmeopplæringen kan andre langt bedre. Men må innrømme det stakk litt da rektor sa vi måtte leie inn kompetente folk for å drive kanoopplæring. Jeg skjønte fort at kompetanse var underordnet ansvarsfraskrivelse. Firmaet mitt kan leie meg bort som kanoinstruktør til skolene fordi ansvaret da ligger utenfor skolen. Som lærer er mine handlinger skolens ansvar. Kommunen ønsker å gå fri. Ryggdekning er det viktigste. Andre skoler tolker heldigvis reglene mer liberalt slik at elevene lærer en del om vann.
Min største frustrasjon rundt sertifiseringen av svømmelærere går på kostnaden og det faktum at det hindrer full utnyttelse av bassengene og følgelig mest mulig svømmeferdigheter.
I distriktene er det stor bassengkapasitet, så sertifiseringen skjer gjerne utenom undervisningstid. Da kan mange lærere delta. I Oslo var det mange skoler pr. basseng så kursene måtte skje i skoletiden. Kursdeltakerne trengte derfor vikar hele dagen. Rektorene sendte bare lærere som skulle ha svømmeopplæring på kursene. Vikarkostnader unngår de helst. Vikarbruk medfører også gjerne urolige klasser og en del etterarbeid for kontaktlærer. Skjønner godt rektors avgjørelse.
På to forskjellige skoler jeg har jobbet har svømmelæreren blitt syk. Da mister klassen og skolen svømmetimene. Med den kampen Osloskolen opplever rundt bassengtimer og det lille antallet timer elevene har svømming er dette nærmest katastrofalt for opplæringen. Det er ikke bare å finne en ny tid. For min del føles det rart å si nei til å overta bassengtiden grunnet manglende sertifisering på et nivå som er langt under der jeg driver på. Det verste er likevel at sertifiseringshysteriet trolig medfører flere drukningsulykker grunnet dårlige svømmeferdigheter. Dette spiller selvfølgelig ingen rolle, så lenge drukningen skjer utenfor skoletiden. Da har noen andre ansvaret og kommunen ryggen fri.