En viktig del av forretningsdrift er å prise produktene rett. Det åpenbare er at inntektene må være høyere enn utgiftene for at bedriften kan overleve. Da handler det om å prise slik at overskuddet pr. solgte enhet sammen med volumet av salg medfører overskudd.
Jeg vurderer sterkt å sette opp prisene på skigarden vår neste år. Nå er målet å være billigst av dem som kan handverket. Ut fra priser og kvaliteten på gjerder jeg har sett har vi truffet målet. Det er riktignok et firma som ligger lavere på meterpris, men regnes tilleggene inn, så blir sluttregningen høyere.
Problemet med prisstrategien vår, og hovedgrunnen til at vi må høyere, er at vi nå får veldig mange henvendelser fra kunder som ser etter det billigste produktet. Det finnes drøssevis av wannabeskigarder som koster mindre enn vår. De settes stort sett opp av østeuropeere som kommer på sesongjobb. Østeuropeere kan være fantastisk flinke arbeidsfolk, men uten skikkelig opplæring blir resultatet deretter. Med ansatte som ønsker å få opp mest mulig gjerde fortest mulig, og arbeidsgivere som bare ser mulighetene til profitt fordi det gjerdes raskt, blir opplæringen og kvaliteten deretter. Vi ønsker ikke å konkurrere med dem.
I sommer har det gått mye tid i telefonen til å snakke med kunder vi egentlig ikke ønsker oss. Siden vi ligger såpass nær de useriøse i pris prøver disse «prisbevisste» kundene seg. Vi taper penger på disse samtalene. I og med at jeg er bedriftens raskeste gjerder og står for opplæringen rammes vi økonomisk av alle unødvendige samtaler. Vi får heller ikke jobbene. Selvfølgelig må vi snakke med kundene, og det er hyggelig å snakke med folk, men vi må treffe kundegruppen vi ønsker. Det vil vi trolig gjøre med å gå opp i pris.
Et annet alternativ er selvfølgelig å bruke billigere arbeidskraft, kutte i opplæringskostnadene og benytte seg av fordelene det er med førerkortprisene i utlandet. Da kan jeg være mindre i feltet og mer i telefonen.
Det er mangt å tenke på, og mange veier til målet, når en driver bedrift.