Jeg sitter inne på setra i dag. Vannet kommer vannrett på utsiden her. Det er litt over frysepunktet. Buavær kalles det. Eller innevær, som andre kaller det. Søndag er det visst også, sier de som følger med på slikt. Mengden ubehandla e-post er skremmende stor. Både i firmapostkassen og min private. Jeg har ikke oppdatert faktureringsdataene på 14 dager. Timelistene mine er ikke ajour. I år har det ikke vært tid til å ta ut lønn. Når ansatte og kunder får fått sitt har jeg sovnet.
De tre siste dagene har jeg hvilt. I min verden kalles det hvile. Torsdag var omsider hos legen med kneet mitt. Leddbåndskaden bør jeg nok ta tak i etter 1 år. Jeg forsøkte for ett år siden også, men det skar seg. Både kneet og behandlingen. Tidspunktet for legetimen ble valgt for å få med meg minneølen etter en venn som gikk bort for ett år siden. Kan jo ikke ta en dag eller to i Oslo uten å ha flere unnskyldninger. Egentlig bli tidspunktet valgt av mor til denne vennen som gikk bort. Hun skulle være i Oslo en uke. Ønsket å treffe henne. Det ble 5 gode timer. Etter legetimen. På kvelden var jeg sosial, med regnskapsføreren. Han er av mine beste venner. Likevel skal det ikke underslåes at deler av det sosiale handlet om papirarbeid. Han insisterte på at det var arbeid å henge opp taklampen hans også, men det var bare gøy. Fredag gikk fridagen med til å traske Oslo rundt etter lim. Vi må lime en raft. Slikt lim sendes ikke med fly. Derfor måtte jeg fly, Oslo rundt. Internett lyver. Butikkene har større lager på nettet enn når du kommer til det fysiske stedet. Det ble en 3-timers spasertur før jeg fant et sted med samsvar mellom nettlager og fysisk lagerføring. Nå har vi lim. Minneølen på ettermiddagen ble Cola for min del. Skulle jo kjøre hjem på natta for å rekke arbeidet lørdag. Det ble ikke slik. Da jeg kom hjem fra Parkteateret var jeg helt tom. Kroppen orket ikke legge seg engang. Måtte lokke den. Fikk omsider lokket den til sengs. Lurte hodet til å tro at vekkeklokke på 7 kunne redde lørdagen. Kom meg av gårde tidlig, men fikk gjort lite. Innen SUP-ene jeg hadde hentet i Oslo var på lageret, limet var på rett sted og fundamentarbeidet for spikertelt var planlagt var arbeidsdagen nesten over. Tok bare med meg materialene jeg trengte og dro på setra for å nyte mørket.
Jeg sitter inne på setra i dag. På en søndag, med ordentlig buavær, og har dårlig samvittighet for å gjøre kontorarbeid. Jeg burde tyne mest mulig ut av sesongen. Økonomien til firmaet avhenger av det. Alt vi skal bruke av penger på vinteren må inn i løpet av sommersesongen. Inntektene til de ansatte avhenger av mine forberedelser. Kunder får ikke skigarden sin i år, slik de har tenkt om jeg sitter inne med kontorarbeid i dagslys. Frosten har ikke kommet enda. Jeg burde vært ute. For samvittighetens skyld.
Jeg kjenner meg likevel fri. Disse sosiale treffene i Oslo, som en minneøl også er, inkluderer mange lærere. Jeg er glad jeg slipper å være en del av norsk skole i øyeblikket. Jeg må nok lade batteriene noen år til før jeg kaster meg inn i skolesystemet igjen.