Rosa er jo en flott farge, men rosablogger skal jeg ikke bli. Tror jeg. Matblogging er ingen ting for meg slo jeg fast i går. Likevel blir det en ny blogg om mat i dag. Kanskje blir jeg rosablogger og får brødet mitt mellom Funkygine og Julius etter hvert. Brødet mitt blir nok det største de selger.
Jeg laget mat i dag igjen. Bare til meg selv. Det så bare ikke slik ut. Kjennetegnet på gode kokker, har jeg skjønt, er at de kan lage mikroskopiske porsjoner. Jeg kuttet opp litt av alt. Valgte selvfølgelig noen andre grønnsaker i dag for variasjonen sin del. Utrolig hva som finnes i hyllene her. Jeg tok 125 g, eller ingenting som jeg kaller det, med laks og freste den rundt i panna. Mulig det var ørret. I 125 grams biter er de ganske like de to. Både laks og ørret skiller seg fra kylling, så det ble noe annet enn i går. Når jeg hadde herjet ferdig med fisken tittet jeg i kjøleskapet. Synes litt synd på thaimatgrønnsakene. I morgen skifter jeg jo tema til Mexico. Forbarmet meg over de Thaigrønnsakene som følte seg til overs og kuttet dem opp og demonstrerte mitt amatørskap som kokk. Det ble en stor porsjon, og det var den andre. Første porsjon snakker bør forbigås i stillhet. Desserten må, mot min hjernes vilje, utsettes. Lenge.
Mæter jeg en mesterkokk skal jeg intervjue han om størrelsen på porsjonene. Er et mysterium for meg hvordan de får dem så små. Og brødet mitt får neppe komme inn i butikkene før jeg kan kontrollere størrelsen på det. Er en vei å gå før jeg blir vellykket rosablogger og mesterkokk. Men øver.