Jeg tenker for sakte til å leve i ett demokrati. Tror jeg. Jeg er redd for demokratiet vårt. Da snakker jeg ikke om Russland sitt. Demokratiet der tok kvelden for mange år siden etter en liten prøveperiode. Nei, jeg er redd for demokratiet i Norge og Vesten.
FIFA har i dag utestengt Russland fra fotballaktivitet. Jeg vet ikke om det er lurt eller dumt, men det bekymrer meg ikke. Bekymringen min er alt maset fra mennesker og medier i vesten om at det skjer for sent. Det burde skjedd for flere dager siden. Dette maset om tempo går igjen når det kommer til utestengelse fra skirenn, Melodi Grand Prix eller om Norge skal sende våpen til Ukraina.
Tempo er bra når man går sprintlangrenn, skal med fly til Thailand eller jobber akkord. Når det kommer til tenking er jeg mer i tvil. Det er fint å være rask i tankegangen og slagferdig som mange kaller det. For min del er det betryggende at FIFA, NIF, regjeringen osv. bruker litt tid på å bestemme seg. Alternativet er jo noen få sterke «menn» som tar avgjørelser på egenhånd.
Er det så lurt å forlange at Jonas Gard Støre helt på egenhånd, en helgedag, skal bryte 70 års norsk tradisjon og sende våpen til en krig? Selvfølgelig hadde det vært genialt for Ukraina å få våpen onsdag i stedet for torsdag, men ønsker vi egentlig å bevege oss mot ett system der en sterk mann bestemmer alene?
Holder det at FIFA stengte Russland ute av fotballkampene i dag etter en diskusjon i styret, eller burde lederen gjort det alene i går?
Kan lederen i Norges skiforbund tilgis om utestengelsen av russiske langrennsløpere skjer etter at regelverket er sjekket, eller er det bedre med en ulovlig avgjørelse tatt i all hast av den sterke «mann».
Jeg synes egentlig det er nok med en mann som tar avgjørelsene på egenhånd og synes det er skummelt at vi forlanger at demokratiske organisasjoner her omkring skal handle på samme måte. Demokrati tar tid. Vi må anse avgjørelser tatt på 48 timer som rakettempo i et demokrati. Jeg er selvfølgelig åpen for at jeg tenker for sakte, men demokrati tar heldigvis litt tid, så jeg kan ha mulighet til å tenke før jeg bestemmer meg for noe.