Jeg er en av dem. Og jeg kjenner mange av dem. Alle guttene jeg vokste opp sammen med en nå hvite privilegerte menn. Nesten alle. Noen falt fra på veien. Det fødes flere gutter enn jenter. I overgangen mellom tenårene og voksenlivet er det flere damer enn menn. Flere gutter enn jenter dør av sykdom og flere gutter enn jenter tar livet sitt og ikke minst tar gutter større sjanser i livet. Damer lever et tryggere liv.
Jeg jobber for en del hvite privilegerte middelaldrende menn. De vil gjerne markere eiendommen sin. Gjerder fungerer fint slik. Greit å holde saueflokken unna. Mange av gjerdene jeg har satt opp står på steder med fantastisk utsikt. De har råd til det. Er det noe vi mennesker hater er det å leve med innsikt.
Dessverre har jeg ikke råd til leilighet med fantastisk utsikt selv om jeg tilhører gruppen hvite privilegerte menn. Men, skal heller ikke klage. Bor ganske midt i sentrum av Oslo i egen leilighet. Selv om statistikkene sier flere unge kommer inn på boligmarkedet nå enn tidligere har jeg skjønt at egen leilighet er forbeholdt oss hvite privilegerte menn. Leiligheten jeg bor i er nesten fullstendig uten innsikt. Jeg er hevet en del over de andre. Slik er livet i 5. etg. Går jeg ut på balkongen, for vi har ofte balkong og ikke veranda vi som bor i blokk, så ser jeg ned på folk. Jeg ser faktisk ned på mange hvite privilegerte middelaldrende menn. Nå er jeg sjelden på balkongen, da det medfører innsikt. Riktignok får jeg bare innsikt i egen leilighet, men utsikten. Utsikten er som sagt ikke enorm, men den inkluderer køen av folk som skal til naboen. Der står det en rekke, eller skal vi heller kalle det haug, siden det er en ganske uorganisert menneskemasse, av hvite privilegerte middelaldrende menn. Jeg har dessverre ikke innsikt nok til å vite det, men lurer på, om jeg tilhører en spesielt privilegert gruppe? Haugen jeg ser utenfor består av mennesker som venter på suppe, såpe og frelse. De er flest menn. Alderen er vanskelig å anslå, men fra min alder og oppover. Noen ganger dytter jeg rullestolen deres. De sliter i snøslafset. Andre ganger står jeg bak dem i kø i nærbutikken. De kjøper en og en øl. Lurer på om det er for å slippe å dele eller om det er for å spare penger. I blant står jeg ute på balkongen og hører på samtalene deres.
Jeg lurer på hvor privilegerte vi er, om vi legger hele gruppen av middelaldrende menn til grunn? For hver og en som har tatt en sjanse og havnet på formuetoppen står det en del i suppekø. En del av dem tok en sjanse her i livet og tapte. Jeg legger ved en link til en av mine favorittartister. En artist med en innsikt jeg mangler. https://www.youtube.com/watch?v=OQ_VKSusitw