Overskriften her er allment akseptert som en samfunnsregel. Jeg har ofte undret meg over den. Hva betyr den?
Utdanning forteller noe om hvilke eksamener du har bestått, hvor mange år du brukte på det og hvor det skjedde. Ideelt sett ville jeg byttet ut utdanning med kompetanse i overskriften. Jeg vil ha den mest kompetente, og ikke den mest utdannende når noe skal gjøres. Men det er ikke dette med utdanning jeg stusser mest på.
Hvem skal utdanningen lønne seg for? Er dette et fagforeningsslagord som utelukkende skal handle om lønn til medlemmene? Er det en samfunnsnorm? Mange hevder utviklingsland må gå veien gjennom utdanning for å utvikle seg.
Jeg har lyst til å ta på meg hatten til unge og eldre i en distriktskommune. Og det kan være nesten hvilken som helst distriktskommune. Eneste betingelse er stramt kommunebudsjett.
For et gjennomsnittlig barn eller en eldre med litt ønske om hjemmehjelp i en distriktskommune vil jeg påstå utdanning ikke lønner seg. Da snakker jeg ikke om utdanningsnivået til barnet eller den eldre, men til hjelperne, altså lærerne eller hjemmehjelpen.
Disse ansatte betales av kommunebudsjettet. Det finnes rammer for hvor mye kommunen kan bruke den enkelte ansatte og hva vedkommende skal ha i lønn. En lærer med 5 års utdannelse koster arbeidsgiver minst 45.000 mer enn en lærer med 4 års utdanning pr. år. Antall timer rektor kan sette de ulike lærerne inn i klasserommet er uavhengig av årslønn.
En sykepleier med master koster arbeidsgiver minst 65.000 mer enn en nyutdannet sykepleier med minste utdanning.
Velger arbeidsgiver den billigste læreren, kan de ansatte omtrent en ekstra lærer en mnd. pr. år. For sykepleierne jeg har brukt i eksemplet er både utdanningsforskjellen og lønnsforskjellen enda større.
Som bruker av tjenesten er jeg usikker på om jeg, i de fleste tilfeller ville merke forskjellen. Det er så mange x-faktorer her. På små bygdeskoler er det viktigst at arbeidstakerne kan dekke mange fag. På større skoler kan lærerne dekke færre fag og heller fordele årsverket på flere klasser. Et annet spørsmål er jo hva kommunen bruker de innsparte midlene på også. Blir det en ekstra lærer pr. 12 stilling vil i hvert fall rektor merke det.
Et av de store «klagetemaene» blant sykepleiere er tunge løft. Prioriterer kommunen innsparte midler til flere ansatte kan kanskje mengden løft utført av to økes. Tiden med den enkelte pasient kan også økes med nesten 10% uten å belaste kommunebudsjettet nevneverdig mer.
Etter å ha sett litt på tall og skrevet dette er det opplagt for meg at hypotesen min stemmer. Det lønner seg absolutt ikke alltid for arbeidsgivere med utdanning. Og som skattebetaler og mottaker av tjenestene, er jeg enig i prioriteringen. Få mest mulig velferd for pengene er absolutt en fordel for meg som samfunnsborger.
Så får det heller være at enkelte jeg kjenner aldri får seg fast jobb fordi utdanningen deres er for lang, og følgelig for dyr. Kjedelig for individet. Kanskje skal vi bli flinkere til å be folk ta en utdanning som lønner seg?