De som fælger med på de viktigste tingene her i verden har registrert et lenger opphold i bloggingen min. Jeg har erfart hva tastaturkrig er, men nå er jeg tilbake.
Det er faktisk ingen spæk når tastaturet går til krig. En tast begynte å leve sitt eget liv. Den hengte seg ikke opp i det jeg skrev, men kunne henge seg opp i det jeg var på kjækkenet. Helt uten kjørtegn eller andre impulser. Problemet var ikke enormt, for deleteknapper finnes jo. Og de ble flittig brukt en stund. Siden det var +-tasten som galopperte var det viktig å få bort alle spor. Plussymbolet oppfattes jo som pluss av mange, og som gammel gretten gubbe ædelegger pluss imaget.
Fær jeg ga opp tastaturet renset vi det, uten å gå i minus av det. Pluss ble det heller ikke mindre av. Siden skriving er en viktig del av forestående Thailandstur oppsækte jeg fagfolk. Innsending og dyrt var svaret. 4 uker venting. Fagfolk er fagfolk, så jeg gikk til en selvlørt allviter. 4 dager postgang og 5 minutter skruing var det som trengtes for å ha en passe negativ datamaskin igjen. Krigen mot tastaturet er over. Kontorarbeid, blogging, bokskriving og prokrastinering kan komme tilbake i normalt gjenge.
Tastaturet er riktignok dansk, så ø og æ har byttet plass. Det går nok ganske bra om jeg unngår skriving på dialekt. Mæ ø mø, mæ mø gir jo ingen mening.
Gleder meg til Thailandsturen. Det er visst tett i tett med tastaturkrigere der. Godt å vite jeg kan få hjelp om tastaturet henger seg opp.