I dag samlet jeg mengder av bymannpoeng. Faktisk så mange at jeg trolig blir avskrevet som bygdemann av bygdemennene.
Valgte å sove i Oslo og kjøre opp på morgenen. Allerede der sopte jeg inn poeng. Det kommer flere bygutter på hyttebesøk til meg på lørdag enn det har kommet bygdegutter på besøk i Oslo siden 2015. Vi byfolkene synes ikke det er så langt mellom Oslo og Valdres.
Vel fremme i Valdres skulle jeg lesse av litt på arbeidsplassen min. I skikkelig bymannstil kjørte jeg meg fast i brøytet snø. Nok et bymannpoeng. Heldigvis kjenner jeg en bygdemann med hukommelse, selvinnsikt og traktor. Han trakk meg løs uten de store ironiseringene. Kan være han, i likhet med meg, husker at de fleste han har trukket løs snakker dialekt. Eller så kan det selvfølgelig være at han har kjørt seg fast selv en gang. Inte vet jeg.
Møtet på Fagernes gikk over, og jeg dro til fjells. Får som nevnt hyttebesøk til helgen, så fyring sto på planen. Den andre halvdelen av planen var kladding på bokmanus. Den delen begrenser seg noe, da jeg la igjen reserveladeren til laptoppen ved siden av hovedladeren. Men planen for hytteturen burde definitivt inneholdt mer plan enn fyring og skriving.
Det er brøytet helt fram nå. Det er ganske nytt for meg. Alt er enklere da. Bare å suse av sted og tenne opp i ovnen.
Helt fram er jo bare dit veien slutter. Det kom jeg på da jeg sto der veien slutter i olabukse og den fineste jakken min. Bymann. De to vanlige jakkene var innom skredderen i dag. Hansker og lue var i bilen et sted. Under andre ting som var i bilen. Paller og slikt. Hodelykt hadde jeg heller ikke med. Hvem tenker på det, og truger eller ski når det er brøytet helt fram?
Jeg vabber meg av sted. Prioritet 1 er å fyre opp. Ballene mine registrerte snømengden og mangel på stillongs. De har faktisk vært helt borte i mange timer etter vabbingen. Hengelås, nøkkel og dørhåndtak med våte hanskeløse hender er bymann.
Vanligvis ligger opptenningsveden klar i ovnen og fyrstikker ved siden. Dessverre var det en bygdemann som var her sist. De har jo både hodelykt og øks, så opptenningsved er noe de ordner på stedet. Fyrstikkesken fikk jeg lokalisert og telys ble tent. Noe ble stablet i ovnen og tent på. Mission completed. Trodde jeg. Ordnet noen ting, som å spa snø vekk fra dørene og slikt, utendørs. Kom inn til et røykinferno. Bymenn vet jo ikke at pipa må stikke over snøen. På med truger og ut på jakt. Stiger løper heldigvis ikke fort, så jeg fikk fanget en ganske kjapt. Klatre stiger med truger er det bare byfolk som gjør. Nå er jeg integrert.
Vel nede fra taket vurderte jeg å ta trugemarsj til bilen. Bygdemenn vet stien blir så mye bedre om den får stå en natt. Men bymannen vant. Få av trugene og tenne opp i ovnen ble prioritert. Nå dro røyken til værs, via pipa. Litt arbeid i boden. Blant annet brukte jeg tid på fjerning av snø fra klær. Inne hengte jeg opp sengetøy for å få ut råskapen. Skal jo 110 kilo råskap oppi den senga senere i kveld, så da må annen råskap ut først.
Fikk av olabukse, sko og sokker og hengte det til tørk. Litt kaldt å sitte uten, men … de fleste hadde sikkert pakket ekstra sett, men jeg er jo bare meg, og langt fra de fleste.
I det hårene på kroppen la seg og frostrøyken opphørte var det tid for å pakke ut pc-en. Med bare et batteri til rådighet er det dumt å starte den kald. Lengst mulig tid i varm sekk var tanken. Den tanken var nok bare i hodet mitt. PC-en lå jo i bilen. Jeg tok den ut da jeg tok bilde av ladekoblingen. Sendte bilder av den til noen i håp om å få låne en i helgen. Laderlån ble det ikke, men helt fånyttes var det jo ikke. Batteriet holder jo lenger på en avlått pc i bilen, enn ved bruk inne i en kald hytte.
Bymannen tok på våte sokker, våt bukse og våte sko. Datamaskiner er viktige. En bivirkning er nytråkket sti.
Integreringen har tatt litt tid, men nå er jeg bymann.