Kategorier
politikk

Perspektiver gjennom venner.

I en verden med mange venner havner mange innspill i klinsj med hverandre. Gjerne i hodet mitt. Og det lenge etter utsagnene kom.

Vanligvis navngir jeg ikke venner, eller folk jeg omtaler. Nå gjør jeg et unntak. Fordi denne vennen har laget podcast, og navngivingen min kan tjene som markedsføring. https://podcastportalen.no/podcast/krim/henlagt-espen-lee-andy-larsgaard/ Som sikkert mange andre har jeg grublet på dette markedet og hvordan det jobbes. I motsetning til mange andre har jeg spurt direkte. Svaret jeg fikk husker jeg ikke ordrett, men hva jeg hørte kan jeg gjengi: svært mange av sakene oppstår fordi den norske stat bistår til dommen er klar, men i liten grad bryr seg med effektuering av den. Mye av de mennene i podcasten gjør er altså om å kreve inn penger offeret har rett på i følge det norsk rettsvesen. En jobb de mener ikke hadde eksistert om staten gjorde jobben sin.

Tankene på vennen over kom selvfølgelig ikke ut av intet. Det dreier seg om Fosen. Jeg spurte en juristvenn, som kjenner Fosensaken godt, om vedtaket fra høyesterett var riving eller «bare» ulovlig oppføring av vindmøllepark. Dommen er ulovlig oppføring. Og som han skrev: hva skjer med hus om de er ulovlig oppført?

Og dette siste spørsmålet mitt begynte å kverne i hodet mitt. Fikk sove i natt altså. Verre var det ikke. Men tankene spinner rundt temaer. Og analyser må til. Og analyser har skjedd. Har kommet til følgende konklusjon: De sakene jeg kjenner til gjennom mediene ender omtrent i 50% av tilfellene med riving av ulovlig oppsatt «bygg». Sakene mediene ikke bryr seg med ender som regel med at byggene får stå. Et uttrykk jeg hører ofte i «byggesaker», som ikke blir søkt om, er dette: det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse.

Jeg overlater til leser å vurdere i hvilken grad jeg kjenner til byggesaker på rett og feil side av grensen med dette bildet som er tatt i min 28. sesong i gjerdebransjen (2019)

Som vanlig er mangel på struktur i hjernen mitt et problem, og det fulgte visst inn i denne bloggen. Men slutten av bloggen førte til starten av bloggen. Det er ikke bare i byggesaker staten glemmer å effektuere dommene sine. Paranoide meg ser et tydelig mønster i velferdsstaten vår.

(Og jeg orker ikke engang gå inn på økonomien hos de som vinner fram i slike saker i forhold til økonomien til de som taper. Bloggeren er gammel gretten gubbe. Ikke eitrende forbanna samfunnsborger)     

Legg inn en kommentar