Det nærmer seg år 2567. Blikket må heves. Året kommer til å bli spennende. Både på det personlige plan og verdenspolitisk. Jeg får konsentrere meg om det personlige. Det blir spennende nok. Før var Liverpoolkamper et fast punkt i mitt liv. Med VAR, rasling med superliga og verdens største sportswasher fra Norge er PL ganske uinteressant. Mitt eneste faste punkt i livet er borte. Om vi ser bort fra det som har med gener å gjøre da.
Uten nevneverdig med faste punkter er det enormt med muligheter. Lurer fortsatt på hva jeg skal bli når jeg blir voksen.
I den grad jeg skal ha noen nyttårsforsett for 2567 har jeg et forslag klart. Jeg burde sikkert sove litt på det, men nyttårsforsettet, om det blir, blir: å lære meg å sove. Har ikke peiling på hvordan det gjøres. En del mennesker tror jeg sover mye. De er dårlige i matematikk og logisk tenking. Å bare regne ut fra tidspunktet jeg våkner holder ikke. Det er timene mellom innsovning og utsovning som teller. Men nok om eventuelt nyttårsforsett?
Jeg har søkt ny jobb. Vikar i institusjonsverden. Om det fungerer, så fungerer det. Men det er jo mange x-faktorer. En spennende faktor er denne: Jeg må holde timeplanen tom, så jeg kan hoppe på 3, 4,7 dagers vakter på kort varsel og for å holde timeplanen tom, må det være nok vakter til å forsvare nei til annet arbeid.
En fordel med slikt turnusarbeid, tror jeg, er friperiodene. Da kan jeg sette opp litt skigard, om jeg har lyst. Har fortsatt igjen litt på lager. Og utstyr til å lage mer. Med mer mener jeg mindre enn for mye. For mye blir bare stress. Og det skal jeg gjøre mindre av neste år.
Skigardsjobbing kan langt på vei kombineres med å ha tom plan. Materialene tåler å vente noen dager. I år var jeg flink til å si nei til arbeid. Uten å bli arbeidsledig av den grunn. Det skal perfeksjoneres neste år. Nei til alt, og bort med vekk, som noen hevder var SP sitt slagord noen år. Skigardsgjerding er fantastisk arbeid. I passe store mengder. Mengde tilpasset hode og kropp. De to oppfører seg om pandemien varte i 20 år.
2567 var i utgangspunktet året jeg skulle trappe opp elveaktiviteten også. Markedsføre elvepadlekurs. Kjøre flere raftingturer. Rett og slett gi det ett skikkelig forsøk. Kanskje det siste. Så kom Hans. Blir spennende å se hvilken elv vi har til sommeren. Endringene grunnet flom har jeg ganske bra kontroll på, men nye elveløp får gjerne juling av isen. Til løsmassene har satt seg igjen. Nå blir vel elvepadlesesongen som sesongen før. Og de ble som de ble, fordi alle tenkte det blir som det blir. Og rett hadde de. Eller vi.
På det private plan må jeg sjekke ut om elvekajakkgleden kommer tilbake. Tror det handler om fysisk form. Jeg har grunnet dårlig form større form enn noen gang nå. Må komme meg i en mindre form igjen. Kne og hode fortjener det.
Også boka da. Blir jeg ikke fornøyd med kladden ganske snart, så forkastes prosjektet. Har et par brettspill som skal utvikles. Helt bevisst har de hvilt noen år, mens kladdingen har pågått. Hadde jeg visst hvor jævlig årene skulle kladde seg hadde nok spillene blitt valgt først. I utgangspunktet tenkte jeg pandemien og flommen hadde lite med meg å gjøre, men pulskuren sier vi skal ta ansvaret for alt som skjer i livene våre. Absolutt alt. Så jeg beklager. Skal prøve og ikke lage flere pandemier og flommer.
Den største overgangen fra i år til neste må skje i hodet. Neste år skal jeg først og fremst jobbe for å tjene penger. Den biten har aldri vært viktig for meg før. Har alltid jobbet fordi jeg har likt det. Kommer nok fortsatt til å være enkel å spørre om venner skal male, kjøre flyttelass eller lage platting. Det er jo ikke jobb. Det er sosialt. Og sunnere enn å drikke øl midt på natta. Håper jeg skal det også altså.
Om 2567 endte opp vellykket kan måles ved slutten av året. Da har jeg gjennom freelansjobbing tjent nok til å sove to 2 mnd. i utlandet. Den ene måneden skal det soves i 2567 og den andre i 2024. Håper jeg.