En busstur kan medføre mangt. Ideen til et brettspill for eksempel. Om brettspillet kommer ut noen gang aner jeg ikke, men prototypen er langt på vei klar. Den aller enkleste kladden er prøvespilt. Og arbeidstittelen på spillet er klar: «HELSEVESENET- et småsarkastisk spill om ditt liv».
I spillet er det sjansekort. Kortene inneholder eksempler på hva som kan skje om du havner i helsevesenet. Det ligger i tittelen på spillet at det kan være så ymse. I går gikk jeg tom for ideer til hva som kan stå på kortene. Jeg satte meg ned og googlet sykehustabber. Det medførte 24 timer under dyna. Skjelvende. Med svettetokter. Mine mest negative fantasier om norsk helsevesen strekker ikke til. Rekorden så langt er nyoppdaget kunnskap om en som fikk operere i 11 år fordi han var så rask. Antall feiloperasjoner var enormt, og sykehusledelsen visste om det. De kunne heller ikke dokumentere hans utdannelse. Men hvem bryr seg vel om slikt, om feilopereringen går fort? I løpet av neste uke skal jeg høre på podcasten om denne legen. Den er visst med i serien historier fra virkeligheten.
Med tall i hånden kan jeg fortelle alle som har vært etter meg fordi jeg har vært negativ til helsevesenet at dere tar feil. Jeg har vært positiv. Tallene er mye verre enn den mest negative utgaven av meg har trodd. Dødsfall grunnet feilbehandling er på 4. plass i dødsårsakregisteret. Med ulykker på 3. plass. Og da er alle ulykker slått sammen. Det er altså flere dødsfall grunnet feilbehandling enn det er trafikkofre, drukningsofre, skredofre, arbeidsrelaterte ulykker etc. Nå vet jeg riktignok ikke hva dødsfall grunnet feilbehandling dekker, så det må jeg forsøke å finne ut. Er det mannen på 96, som døde grunnet bedøvelsen, i stedet for å blø i hjel, eller er det folk som trolig hadde levd noen år ekstra om de ikke havnet på sykehus? Jeg tror jeg vet det jobbes med en doktorgrad om dødsfall som kommer av manglende kommunikasjon mellom datasystem i helsevesenet. Gruer meg til den kommer. Hypotesen til hen som startet på doktorgraden var et firesifret antall.
Så langt har jeg i stor grad vært min egen lege. På den måten har jeg sluppet unna en del medisiner. Et eksempel er gastroskopien jeg var på. Den gjennomførte jeg ikke selv, om du trodde det. Resultatet av gastroskopien tilsa, i følge legen, tabletter resten av livet. Et rask googlesøk på oppdaterte kilder mente høyere hodepute, reduksjon av fet mat, spesielt på kvelden, og mindre kullsyre var en like god kur. Listen over potensielle bivirkninger på tablettene var lang, og mange av bivirkningene var langt alvorligere enn ny hodepute og krav til endret kosthold.
Andre skremmende tall jeg fant var antall sykehusinnleggelser grunnet tidligere feilbehandlinger. Det ble antydet 1/6. Herregud. Nå skal det sies at tallene jeg fant er over 10 år gamle. At jeg ikke enkelt fant nyere tall bekymrer meg litt. Enten er tallene forsøkt skjult, eller så skaper ikke slike tall oppsikt, så de blir fulgt opp. Mest av alt håper jeg tallene er feil lest av meg. Jeg er hverken helsepersonell, statistikker, forsker eller annen fagmann. Det hele dreier seg jo i bunn og grunn om oppdagelser i forbindelse med brettspillutvikling.
Vi må jo stole på fagfolk. Har jeg hørt. Og jeg gjennomfører ikke gastroskopi på meg selv. Selv om det kan fremstå som det tryggeste.
Vi må stole på fagfolk. I går leverte jeg min brukte pulsklokke til urmaker. Trengte nytt batteri. Jeg stusset da prisen ble oppgitt til 240 kroner. Men batteriet er sikkert dyrt tenkte jeg, og fagfolk er fagfolk. 45 minutter senere hentet jeg pulsklokken. Slapp å betale. Batteriet satt fast, så de hadde ikke gjort noe. De skal ha for å gjøre ingenting gratis. 3 minutter tok det meg å få ut batteriet. 2 minutter og 30 sekunder av den tiden gikk med til å hente verktøy i boden. Batteriet hadde noen tall jeg skrev ned på en lapp. I butikken fant jeg et batteri med samme tall til 39.90. Nå virker klokken. 200 kroner spart på å gjøre en jobb fagfolk ikke fikk til.
Jeg går til psykolog. Jeg er livredd.