Kategorier
Ukategorisert

Ronaldoeffekten

Jeg er ikke helt sikker på hva Ronaldoeffekten er. Siden jeg ikke liker Ronaldo er jeg sikker på det er noe særdeles negativt. Også vet jeg det handler om treningsmengde og næringsinntak. Så legger jeg til kroppsfokus og reklameinntekter selv.

For tiden ser jeg ganske mørkt på livet. Egentlig ikke mest mitt, men samfunnsutviklingen. Om du hater innlegg der middelaldrende menn er bekymret for ungdommens utvikling, så kan du slutte å lese nå.

Som 49- åring starter jeg med Muay thai, eller thaiboksing som det heter på norsk. Har aldri drevet med kampsport før, og det eksisterer ingen hemmelige drømmer om å bli god til å sloss. Det er mer at jeg aldri har prøvd kampsport før og det var lavthengende frukt på Phuket.

Et år med kneskade etterfulgt av to år med frozen shoulder og en pandemi oppi alt dette gå et særdeles dårlig utgangspunkt for hard trening. Selv det fysiske arbeidet skigardsgjerding er hadde ligget brakk i nesten to år. Kroppsvekten er omtrent 30 kilo over idealvekten og sommeren 2023 var jeg for første gang i mitt liv redd under en svømmetur i Begna. Formen var rett og slett for dårlig til å rafte. Og det trengs det faktisk ingen form til. Å være i dårligere form enn ingen form er ganske frustrerende. Heldigvis var det andre guider til stede som reddet situasjonen under raftingturen. Jeg var helt tom.

Ingen tok bilde av meg når jeg var tom, men raften illustrerer godt hvordan jeg hadde det.

Thaibokseøktene i Thailand var bare happeninger. At jeg skulle få fullstendig dilla kom overraskende på meg. Nå trener jeg to ganger i uka. Med folk mellom 18 og 30. Var litt spent i starten. Ikke på grunn av alderen, men formen. Fryktet jeg skulle hefte de andre.

2 år uten den røde treningsmaskinen der var uheldig for formen.

Nå synes jeg det er litt skummelt at jeg henger med. Min elendig balanse, manglende styrke og bekymringsverdige utholdenhet holder i massevis blant folk i sin beste alder. På øvelser der vi skal kjøre 100 repetisjoner må jeg ofte vente eller kjøre ekstra repetisjoner. Når jeg holder bokseputa for ungdommene, må jeg motiver dem veldig for å få dem gjennom øvelsene, og de har ofte pauser midt i. Skal vi stå i ro på en fot og bevege den andre opp, også kalt bevegelighetstrening, kommer jeg som regel minst like høyt som dem. Jeg er redd for å sparke og slå for full kraft i putene når de holder, for kraften de generer i disse øvelsene er gjerne begrenset, selv om det var kraft i sparkene (og fisleslag i går). Helsearbeidere som har tøyd og bøyd på mitt stive legeme har lenge ytret seg om stive, muskelløse ungdommer. I mine ører har de bare sagt det for å motivere meg.

Selvfølgelig burde jeg glede meg over egen formstigning, i stedet for å bekymre meg over ungdommen, men jeg er for opptatt av samfunnsutviklingen. Mange av dem jeg skriver om har trent 3-4 ganger så lenge som meg. Og de skal stå i jobb i 30 til 40 år til og drive et samfunn med opphopning av gamlinger som meg. Jeg ser mørkt på min alderdom. Det må trenes så jeg er selvgående til jeg stuper. For dere som ikke driver med boksing kan det være lurt å stemme for endring i skolesektoren, så flere unge blir pleiere i stedet for pasienter.   

Og neste gang du ser Ronaldo på TV bør du ta med barna dine ut, så de slipper dårlig påvirkning.

Legg inn en kommentar